Aparhteidmurens ofre

14 år gamle Uday Mofeed og 15 år gamle Jamal Jaber ble drept av israelske okkupasjonstyrker 4. mai under en demonstrasjon mot Israels mur i Beit Liqya på Vestbredden. Mens det internasjonale samfunnet snakker om imaginære fredsforhandlinger kjemper palestinerne for retten til sin jord, sine hjem og sine liv. Guttenes død var ikke verdt spalteplass i norske medier. Drapene på de to ungguttene betyr at seks palestinere nå er drept i Ramallahdistriktet i demonstrasjoner mot Muren. Utallige er blitt såret.

Beit Liqya ligger vest for Ramallah og har om lag 8000 innbyggere. Landsbyen er hardt ramma av Muren som stenger innbyggerne inne fra tre sider. Store olivenlunder er ødelagt og 2350 mål med fruktbar jord blir i realiteten annektert av Israel som følge av Muren. Innbyggerne i Beit Liqya ser på dette som en fortsettelse av Israels kolonisering og etniske rensing. Ved staten Israels opprettelse i 1948 ble 2000 mål av landsbyens jord stjålet og etter okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripa i 1967 ble ytterligere 1000 mål tatt til oppføringen av bosetterkolonien Mevo Horon.
Landsbyen er bare et av utallige eksempler på hvilke konsekvenser Murens bantustanisering av Vestbredden har. Landsbyen Addoud har fått konfiskert 6000 mål jord, som blant annet inkluderer de historiske ruinene av den 1500 år gamle kirken Hellige Barbara. Stedet ble delvis ødelagt under israelske angrep i 2002, men var under restaurering. Mellom Qalandia og Ramallah bygges Muren midt i hovedveien og lammer varetransport og skaper enorme problemer. Palestinsk Øst Jerusalem isoleres fra resten av Vestbredden.

Hundrevis av lokalsamfunn isoleres i ghettoer med sterk begrenset bevegelsesfrihet og adgang på marked og arbeid. Arbeidsløsheten er enorm. Ut ifra israelske strategiske vurderinger deles Vestbredden opp i adskilte bantustans og sementerer Israels apartheidregime i de okkuperte områdene. Den sørafrikanske folkerettsprofessoren John Dugard, FNs spesialrapportør brukte beskrivelsen ”et apartheidregime.. verre enn det som eksisterte i Sør-Afrika.” (Dagsavisen 25.08.04).
At Muren er direkte folkerettstridig er udiskutabelt. Den internasjonale domstolen i Haag slo dette klinkende klart i sin uttalelse 9. juni i fjor og et overveldende flertall i FNs Generalforsamling krevde at Israel måtte rive Muren i henhold til domstolens uttalelse. Domstolen slo også klart fast at Israels rett til selvforsvar ikke kan forsvare byggingen av Muren og at FN bør vurdere hvilke ytterligere tiltak som skal gjennomføres for å hindre byggingen.

Norge bør følge denne oppfordringen og ta til orde for internasjonale sanksjoner mot Israel så lenge landet fortsetter å bryte folkeretten. Uavhengig av gjennomslag internasjonalt kan vi gjennomføre en norsk våpenboikott og –embargo av den israelske okkupasjonsmakten. I likhet med det tidligere sørafrikanske regimet har vi her å gjøre med en stat som bryter internasjonal lov, driver rasistisk undertrykking av et annet folk og møter sivil motstand med likvideringer, barn som voksne. Lærdommen fra kampen mot apartheid i Sør-Afrika er at internasjonalt press og folkelig motstand kan endre historien.


Lars Klottrup Berge
Ungdom For Fritt Palestina
2005