Klargjøring for transfer:

Al-Nu’Aman - en landsby dømt til utslettelse

Al-Nu’aman, en liten palestinsk landsby beliggende innenfor grensene til det annekterte Øst-Jerusalem, er i ferd med å ødelegges for å gjøre plass til en ny israelsk bosetting kalt Har Homa B.

Buldozere har vært i arbeid sent og tidlig, og det synes nå klart at innbyggernes fordrivelse er nært forestående. De vil snart bli tvunget til å flytte fra sine forfedres land. Dette kunne vi beskue da vi den 16. september 2004 besøkte landsbyen.

Al-Nu’aman ligger innenfor Jerusalems bygrenser, i den sørlige enden, noen få hundre meter øst for en stor israelsk bosetterkoloni kalt Har Homa, bygget lenge etter at Osloavtalen ble undertegnet. Den lille palestinske landsbyen virker å være dømt til ødeleggelse, og i dens sted er planlagt en ny israelsk bosetting kalt Har Homa B, et massivt byggeprosjekt med over 5000 leiligheter.

Tiltakene som har vært satt i verk overfor landsbyens innbyggere kan nå synes å ha vært del av en illevarslende plan. Siden utbruddet av den andre intifadaen september 2000, har alle veier inn til landsbyen blitt sperret av, og folk har vært nektet adgang til landsbyen. Senere ble innbyggerne informert av den israelske hæren om at den mye omtalte muren (det såkalte ”sikkerhetsgjerdet”) ville bli bygget rundt byen på sørsiden, og således avskjære den fra Vestbredden og isolere den totalt.

Dette blir nå virkelighet. I løpet av høsten bygges muren ferdig. Landsbyens innbyggere er dermed forhindret fra å nå sine arbeidsplasser og sine skoler. I mai ødela buldozere hovedvannledninga inn til landsbyen, som nå må besørge forsyninga med en provisorisk vannslange. Lansbybeboernes grunnleggende infrastruktur og eksistensgrunnlag er ødelagt. Hvis ikke det skjer noe i positiv retning i nær framtid vil innbyggrene tvinges til å flytte ”frivillig”.

Som denne virkeligheten viser, er muren som Israel hevder å bygge av ”sikkerhetsgrunner”, et effektivt virkemiddel for fordrivelse. Palestinernes grunnleggende rettigheter til et levebrød, retten til fri ferdsel, til utdanning og helse, blir systematisk brutt. Ikke bare med maskingevær, tanks og kampfly, men med Caterpillar Buldozere og Fiat traktorer. Al-Nu’Aman synes å bli blant de landsbyer hvor innbyggerne rett og slett tvinges til å flytte. Det palestinske flyktningeproblemet gjenskapes i de okkuperte områdene, under dekke av ”Israels sikkerhet”.

Byråkratiske mekanismer for fordrivelse.

Etter krigen i 1967, som et klart brudd på internasjonal rett og uten det internasjonale samfunns anerkjennelse, annekterte Israel Øst-Jerusalem og innlemmet 70 kvadratkilometer bak Jerusalems nye bygrenser. Dette inkluderte ikke bare det Øst-Jerusalem som hadde vært under jordansk styre, men i tillegg 64 kvadratkilometer som hadde tilhørt 28 landsbyer på Vestbredden. Disse områdene ble nå lagt under israelsk lov.

Til forskjell fra de fleste innbyggerne i de annekterte landsbyene, som ble registrert av Israelske myndigheter som innbyggere av Jerusalem (men ikke som statsborgere i Israel), fikk innbyggerne i Al-Nu’aman identitetspapirer hvor de fikk status som innbyggere av det okkuperte Vestbredden. Dette skapte en juridisk situasjon som hentet ut av Kafka. Al- Nu’Amans innbyggere og deres eiendom hørte inn under ulike rettssystemer og administrasjoner. Husene og eiendommen under det annekterte Jerusalem, innbyggerne under militærstyret i de okkuperte områdene.

I 1992 kunne dermed dermed Israel klassifisere landsbyens område som ”grønt område”, områder som ikke kan utvikles og utbygges fordi det skal være et naturreservat. Slik kunne lokalbefolkningen kveles, ved å hindre dem fra å kunne bygge nye hus. Samtidig nektet myndighetene i Jerusalem å sørge for utbygging av basistjenester som vann og kloakk. Etter september 2000 har som nevnt alle veier mellom landsbyen og Jerusalem vært avstengt.

Det som kunne se ut som en juridisk merkverdighet har blitt brutal hverdag for landsbyens innbyggere. Selv om de bor på land annektert av Israel, hører de i praksis til Vestbredden for alle livets formål. Innbyggerne har vært henvist til Vestbredden for arbeid og skolegang.

Da vi besøkte de okkuperte palestinske områdene i september 2004 var det ikke mulig å besøke selve Al-Nu’Aman. Ingen veier leder lenger inn til byen, andre enn de anleggsveiene som brukes for å bygge muren samt en ny ”bypass road” eksklusivt for israelske bosettere, som til sammen vil skille Al-Nu’Aman fra Vestbredden. Blir en tatt i å kjøre på anleggsveiene venter fengsel og bilen blir konfiskert kunne vår guide fra Applied Research Institute – Jerusalem (ARIJ) fortelle oss. Vi stod på en høyde i nabolandsbyen og så over på Al-Nu’Aman. Skolebarna på vei hjem fra skolen måtte ta fatt på veien hjem over de raserte jordbruksområdene, hvor de snart vil bli møtt av både muren og en motorvei som vil skille hjem fra skole.

Det er landet Israel vil ha, uten dets innbyggere. For Israel er den eneste feilen med deres plan at innbyggerne fortsatt bor i sin landsby og at de holder fast på sitt land. Ved å bygge den folkerettstridige muren søker de nå å rette opp denne feilen, og oppnå sitt langsiktige mål: Å bli kvitt innbyggerne i Al-Nu’aman.

Lars Klottrup Berge – Ungdom for Fritt Palestina
Martin Holter – Fellesutvalget for Palestina